Jeg har møtt mange tøffe ledere i min tid som rådgiver. Men, det slår aldri feil når vi pirker litt i følelsene.

Å få lov til å være den samtalepartneren, få pirke litt i følelsene, gå ett steg til siden og reflektere sammen, kan løse opp vanskelig ting, skape ny energi, bidra til endring og utvikling.

I mitt tidligere lederskap hadde jeg uvurderlig hjelp av å møte min faste mentor månedlig. Noen ganger var det en tydelig agenda på hva jeg ønsket å få sparret på mens andre ganger var det mer løst snakk, for meg var disse treffpunktene viktige, verdiskapende og jeg mener de gjorde meg til en bedre leder.

Av og til blir vi som ledere opptatt av det som ligger rett foran oss og det kan være vanskelig å få helikopterperspektiv og tenke de lange, viktige og gode tankene. Vi blir opptatt av å få den daglige driften til å gå mest mulig smertefritt og kan gjerne sette oss selv og våre behov litt til siden. Ledelse er altoppslukende og vi kan glemme å gi oss selv påfyll i en travel hverdag.

Det å stille seg selv spørsmål som «Hva er viktig for meg?», «Hva begeistres jeg av?», «Hva blir jeg frustrert av?» eller «Hva skal til for å gi meg selv energi?»

Eller enklere sagt: Hva er dine verdier?

Når du får bevissthet rundt hva som er dine personlige verdier og om de er ivaretatt blir det ofte enklere å ta gode beslutninger.

I Evan-Jones kaller vi dette for verdielicitering, jeg har sett mange ledere som får seg noen aha opplevelser når de tillater seg og pirke litt i egne følelser og er ærlige med seg selv på hva som virkelig betyr noe.