Vær bevisst på hvordan du kommuniserer

Ledere og selgere

I min rolle som rådgiver i Evan-Jones er kommunikasjon et av de temaene jeg får lov å jobbe mest med. Det er også et stort og svært spennende tema. Det er ikke mulig å ikke-kommunisere. Selv når du ikke sier noe, vil andre mennesker tolke det du gjør og måten du ser ut på, og danne seg et bilde av deg og situasjonen.

Det hevdes at ledere og selgere bruker 90 prosent av arbeidsdagen sin på kommunikasjon, på ulike flater til mange forskjellige mottakere, både eksternt og internt. Da er det smart og hensiktsmessig å perfeksjonere denne ferdigheten, bevisstgjøre hvordan vi kommuniserer, og at vi skaper oss en forståelse for hva som gjør at ulike mottakere kan tolke samme budskap på så forskjellige måter.

Vi ser også at det er sterk sammenheng mellom de organisasjonene som scorer høyt på trivsel i sine medarbeiderundersøkelser, at de også har høy score på god intern kommunikasjon. Logisk, men allikevel interessant og verd å være bevisst på.

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen vi i Evan-Jones ofte bruker, opplever jeg som en god forenkling av det komplekse i kommunikasjonen oss mennesker imellom:

Vi får alle en mengde input i løpet av dagen. I et evolusjonsperspektiv er det kun et «knips» siden vi levde i huler og reagerte på helt andre stimuli enn det vi blir utsatt for i dag. For at «steinalderhjernen» vår skal takle, tåle og tolke all informasjonen, filtreres all inputen gjennom hver enkelts helt individuelle og unike filter. Og her er første skritt i forståelsen av hvorfor vi opplever samme informasjon så ulikt.

Personlige verdier

Vi har våre egne personlige verdier som definerer oss som mennesker, hva vi står for, hva vi engasjerer oss i, og hva som gjør oss opprørt. Vi kan kalle dette for selve «kjernen» vår, det viktigste av det viktige. Bare på norsk sies det at vi har rundt 750 ord som definerer verdier, så det er mye å ta av.

Noen typiske verdiord som mange kan kjenne seg igjen i, kan for eksempel være ærlighet, rettferdighet, respekt, trygghet og omsorg. Mange av de lederne vi har fått jobbe sammen med sier at det å bli bevisst på egne, personlige verdier er noe av det sterkeste og mest interessante de har investert tid i med tanke på personlig utvikling. Jeg har selv tatt store og viktige valg i livet, ut fra at jeg er bevisst på at jeg må ta mine egne personlige verdier på alvor. To av de som står sterkest hos meg er for eksempel integritet og frihet.

Personlighet

Vi i Evan-Jones benytter jo DISA for å definere personlige karaktertrekk for å få selvinnsikt, og som gode og kraftfulle verktøy både innen ledelse og salg. Innsikten i de ulike persontypene (D, I, S og A) og hvordan de kommuniserer, hva som motiverer dem, og hvordan de tar beslutninger – for å nevne noe – gir oss en mye større forståelse og respekt for at andre har en helt annen opplevelse av virkeligheten enn det vi selv har.

I tillegg vil den enkelte sine erfaringer (det du har opplevd så langt i livet) og overbevisninger (det du går rundt og forteller deg selv, både positivt og negativt) prege hvordan du tolker input du får. Tenk deg bare at du skal holde et foredrag sammen med en kollega, for en hel sal med andre i samme bransje som deg selv. Du og kollegaen din har samme utdannelse, jobber for samme firma, er vokst opp i samme by og er på samme alder. Allikevel vil opplevelsen av selve foredraget, og ikke minst tilstanden du har i forberedelsene, være sterkt preget av om tidligere erfaringer med å holde foredrag har vært positive eller vanskelige. Dersom all erfaring tyder på at det går veldig bra, vil det være en helt annen opplevelse enn om man tidligere har erfart å være så nervøs at man stammer, stotrer og skjelver på scenen.

Dine erfaringer og overbevisninger vil faktisk prege hele kvaliteten på den prestasjonen det er å holde dette foredraget. Når det er sagt, så er det vi kaller tilstandsstyring veldig trenbart. Derfor er det absolutt håp uansett utgangspunkt.

Generalisering

Etter at vi har filtrert informasjonen vi mottar, så forenkler vi for å tolke budskapet, blant annet ved å generalisere. Ord som alle, ingen, alltid, aldri og typisk kan være generaliseringer vi benytter.

«Typisk mannfolk/kvinnfolk», «alle bergensere er…», «ingen nord for xxxx er gode arbeidsfolk» osv, osv.

Jeg vil gjerne få inspirere deg til å være bevisst rundt når du generaliserer, når du forenkler og evt. utelater informasjon for å få budskapet til å passe med din modell av verden. Og hva du kommer med av output som følge av dette.

Når vi vet mer om hvordan vi «virker» i kommunikasjonsøyeblikket, vil vi kunne ha mye bedre forutsetninger for å både forstå andre, og å tilpasse kommunikasjonen til ulike målgrupper og forskjellige situasjoner.

Lykke til med kommunikasjonen i din organisasjon, og ta gjerne kontakt for et godt drøs rundt temaet dersom du ønsker enda mer konkrete verktøy i prosessen.