Stress over tid
– Hvordan dette kan påvirke oss både fysisk og psykisk
«Stress er en overlevingsteknikk. Oldtidshjernen er med på å styre vårt reaksjonsmønster når vi blir utsatt for stress».
Daniel Kahneman
- Stress styres av vårt autonome nervesystem. Dette nervesystemet aktiveres automatisk og er ikke underlagt vår kontroll
- Det autonome nervesystemet gir beskjed til binyrene om å skille ut stresshormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol
- Det er disse kraftfulle og effektive hormonene som ved et trylleslag greier å innstille hele vårt system på å overleve
Om stresshormonene er positive eller negative avgjøres bl.a. av tidsfaktor og mengde. Det å oppleve stress over lang tid kan være utmattende.
UTMATTENDE: Å oppleve stress over lang tid kan være svært utmattende. Det kan innebære at du føler deg fysisk sliten og utkjørt, for mange av rekasjonene er de samme som under krevende fysisk aktivitet.
SELVOPPLEVD: I 2018 gikk jeg selv på veggen så det sang, og den opplevelsen unner jeg ingen. Det tok nemlig lang tid å komme tilbake.
Stressreaksjon
- En stressreaksjon oppstår når du bevisst eller ubevisst føler deg truet, er usikker eller redd for ikke å mestre tilværelsen
- Blir denne tilstanden langvarig og intens kan det føre til at stressmekanismen ikke fungerer normalt. Vi får en fysisk og følelsesmessig kollaps – det vi kaller utbrenthet
- For høye krav og forventninger, konkurranse, tidsklemme, tap av kontroll, manglende kompetanse, trussel om oppsigelse, omstilling, nedbemanning, mindreverdsfølelse, frykt for å mislykkes etc. har blitt vår tids «løve».
Mye av det jeg beskriver i denne artikkelen er tatt fra forskningens verden, men også fra egne opplevelser. I 2018 gikk jeg på veggen så det sang, og den opplevelsen unner jeg ingen. Det tok nemlig lang tid å komme tilbake. For så vidt er jeg fortsatt ikke helt der jeg var før – det mangler det en god del på enda.
Stress oppleves ulikt for alle, men jeg håper du får noen råd rundt symptomer som kan oppstå og hva de kan innebære, slik at du kan gjøre noe med det før det går for langt.
Hvordan påvirker stress tankene, følelsene og kroppen vår?
I min verden henger disse tre ekstremt tett sammen: tanker, følelser og kropp.
Alle disse påvirker våre handlinger. Eks.: Føler du deg nedstemt eller er lei deg, vil det påvirke hvordan du tenker, som igjen vil påvirke handlingsmønsteret ditt. Et annet eks.: Har du fryktelig vondt i ryggen eller hodet, vil det påvirke hvordan du føler deg, som igjen påvirker hva du tenker og hvordan du agerer i ulike situasjoner. Er du derimot i god balanse; hvor tankene, følelsene og kroppen spiller på lag, vil situasjonen være helt annerledes.
Hva kan være med på å påvirke stressnivået ditt?
- Vi er forskjellige som mennesker (eks. personlighet)
- Vi har ulike erfaringsnivåer
- For høye og urealistiske krav og forventninger
- Evnen til å si nei, og til å prioritere og delegere
- For mange baller i lufta
- Påvirkning fra nærmeste leder eller andre rundt
- Dagsform, trøtthet mm. (du blir fortere stresset når du er sliten)
- Livssituasjon, sykdom og andre forhold som ligger utenfor selve jobben
- Ensomhet mm.
Kroppens alarmtilstand ved stress
- Pulsen øker og bronkiene utvides
- Hjertet slår raskere og blodtrykket øker
- Blodårene i de indre organene trekker seg sammen
- Pupillene utvides slik at øynene kan registrere mer
- Kroppen skiller ut mer svette til avkjøling
- Mer sukker fra leveren frigis for å gi økt energi
- Blodets evne til å koagulere øker
- Musklene spennes for å forberede til kamp eller flukt
Typiske fysiske symptomer på stress
- Endret pustemønster
- Økt generell muskelspenning og spenning i hender og føtter
- Brystsmerter, rygg- og nakkesmerter og hodepine
- Tretthet eller søvnløshet
- Økt blodtrykk og endring i nyrefunksjonen
- Nedsatt immunforsvar
- Fordøyelseproblemer
- Utmattelse og utbrenthet
- Svimmelhet og kvalme
- Tørr munn
- Tunnelsyn
Typiske psykiske symptomer på stress
- Følelse av utilstrekkelighet
- Håpløshet, lite ork og mental utmattelse
- Følelse av å være under konstant press
- Manglende konsentrasjonsevne
- Hukommelsessvikt
- Frustrasjon og rastløshet
- Humørsvingninger og irritasjon
- Lav selvtillit og/eller selvfølelse
- Apati – lite variasjoner i følelsesregisteret
- Tankekjør og slitenhet
Håndtering av stress
Bruk tid til refleksjon og finn årsaken til stresset. Bestem så om dette er noe du både kan og vil gjøre noe med.
Svaret her vil være ett av to:
JA – Gjør noe med det. Fjern årsaken til stresset, søk hjelp, ta den vanskelige samtalen, etc.
NEI – Glem det og gå videre. Det hjelper ikke å gå og gnage på noe du enten ikke kan eller ikke vil gjøre noe med. Dette skaper bare mer stress.
Faren over
Jeg håper at dette har gitt deg noen svar på hva som skjer med kroppen og psyken vår under stress. Det viktigste budskapet er at selv om høyt stressnivå er ubehagelig, så er det ikke direkte farlig i små doser.
Kroppsreaksjonene er tvert om rettet mot å beskytte fra farer. De skal gjøre deg raskere og sterkere når du flykter eller forsvarer deg. Det er beskyttelsesreaksjoner som skal gi økt energi når du virkelig trenger det, derfor er de også svært energikrevende. Dette innebærer at du etterpå føler deg sliten og utkjørt. For kroppen er dette like hardt arbeid som en intensiv treningsøkt, og mange av reaksjonene er faktisk de samme som under krevende fysisk aktivitet.
Dersom stresset er kortvarig eller du vet at det vil gå over om kort tid, vil jeg anbefale at du trener på å innta en posisjon hvor du aksepterer det som skjer i kroppen og lar alarmreaksjonene dø ut av seg selv, uten å kjempe mot dem.
HJELP: Mange vil oppleve at det hjelper når man først får tatt den vanskelige samtalen.
AVSPENNING: Sitt behagelig, pust dypt med magen, senk skuldrene og slapp av i kjeven.
Stresset kan håndteres
Mottoet her er aksept innover, fokus utover. Du minner deg selv på at det er naturlige og ufarlige kroppsreaksjoner, og har fokus på det som skjer rundt deg og hva du ønsker å gjøre i situasjonen.
Dersom stresset vedvarer over lengre tid – søk hjelp. Å snakke med noen om hva som skjer med en, er etter min erfaring det aller viktigste. Jeg har også brukt flere andre verktøy, som tidsstyring i egen hverdag, prioritering, delegering, planlegging, coaching, å jobbe med verdier, pusteteknikker, meditasjon, trening, indre dialog, visualisering, endret perspektiv og tankegang etc.
Men, i og med at stressutløsende faktorer er veldig individuelt, er det vanskelig å gi en oppskrift som fungerer for alle. Ta heller kontakt dersom du kjenner på noen av symptomene ovenfor, så finner vi ut av det sammen. Ta også kontakt dersom du mener stress er en risikofaktor for medarbeiderne i din bedrift.
Det er bedre å ta aksjon for tidlig enn for sent. Tro meg – jeg snakker dessverre av erfaring.
En pusteøvelse fra boka til Lisebeth Bugge som du kan gjøre nå med en gang:
”Det lille øyeblikks avspenning”
Sitt behagelig, pust dypt ned i magen,
senk skuldrene og slapp av i kjeven.
Roar Fjeldheim
Sr. Rådgiver og Mental trener
innen strategi, ledelse og idrett
Mob. 97 47 30 90
E-post: roar@evan-jones.no
